Så var det forann pc skjermen igjen da….
Dele litt tanker, samtidig håpe på at bloggingen kan vokse etterhvert……
Det er jo så mye å skrive om, men samtidig så altfor liten tid til å sette igang for fullt.
I dag har vi tilbringt mye tid i gamle huset, best av alt var at vi alle sammen var der. Da går ting mye kjappere unna. Vi har noen fantastisk flinke tenåringer som svinger seg rundt å hjelper. Samtidig er det jo kjempe gøy for Leander, for det blir tid til litt lek med store søskena innimellom 🙂
Kanoen ble dratt frem, kanskje det kan bli noen turer. Det er liksom litt spesielt det der, første som slår meg er jo en padletur med min kjære. Men nettopp slike ting kan vi ikke. Det å dra fra på den måten er ikke litla stabil nok til, samtidig ser jeg så mange gleder vi har i vente. Når situasjonen hennes blir mer stabil. Alt vi da kan finne på, alt vi vil sette pris på mye mer enn før. Ingenting er lenger en selvfølge, dermed blir man så mye mer takknemlig for de små hverdagslige tingene. Dette kano øyeblikket var bare herlig. Masse latter og glede i den herlige hagen i gamle huset. Hjertet mitt er i stor sorg over å miste denne plassen. Det ligger mitt hjerte nært pga det var min mors barndoms hjem, og plasser som dette er så herlig. Ingen trafikk, masse tomt, natur & sjøutsikt. Kjenner jeg føler jeg kommer hjem hver gang jeg er der. Pga vi trengte mer plass til hennes utstyr, samt større bad og flere rom. Det førte til vi måtte flytte, utbygg/ombygging på gamle huset ble for dyrt. Hadde jeg bare fått med meg tomten og havutsikten <3 Hadde ikke i min villeste fantasi tenkt at jeg måtte flytte fra min drømmeplass. Så for meg så mye potensiale på alle måter. Både pga barna kunne bygge på tomten, og for hagen gav et fristed som jeg gleda meg til å få dyrke både planter og mat med tiden.
Brødrene på kanotur i hagen
I mens sitter Zarah Angelica å stirrer på den vakre naturen 🙂 og vi rydder garasjen, kjeller og annet mens vi følger med henne. Carl Fredrik fikk malt litt, og vi begynner så smått å klargjøre plassen litt. Men det er vanskelig, det å få unna ting i tide. Vi gjør så godt vi kan iallefall. Men etter svangerskapet med Zarah Angelica har vi ikke fått gjort stort, blir flaut å selge noe man ikke føler man har fått vedlikeholdt som man ønsker. Men kommer det til riktige personer, så ser de potensialet og merker freden med den unike tomta. Det er iallefall håpet. Godt å få unna mest mulig rydding og arbeid mens det fremdeles er sommer 🙂
I den lille kjellerstua har vi kosa oss med å sortere ting folk har gitt oss som kan selges. Det er jo nærmest galskap å drive loppemarked i et hus man enda ikke har flyttet alt utav. Meningen var jo å tømme det, gjøre det klart for salg å kunne bli ferdig. Men det går jo ikke ann å bare gjøre ting enkelt. For vi må jo gjøre hva vi kan for å redde fremtiden. Da tenkte vi at nå har vi jo huset, å slipper dyre lokaler. Pluss vi har bedre tid på oss til å samle inn lopper, å gjøre i stand. Så imens vi er der å putler, får vi unna litt annet praktisk også. Men folk kommer inn et oppussingsprosjekt nærmest. Jaja, må man så må man…Likt som nå, her sitter jeg å skriver om hverdagens ting & tang. Og det går faktisk flere timer på det, men jeg vil. Jeg kjenner at lysten til å skrive, samt følelsen rundt det er så positiv. Det er som når jeg skrev dagbok som ung, bare jeg deler det åpenlyst. Samtidig kan jeg gjøre det når det passer innimellom alt annet.
Det er jo faktisk deilig å bare kunne sette seg ned. For det gjør jeg sjeldent iløp av en dag. SÅ hvis jeg på toppen kan tjene inn litt til medisinkontoen, så er det jo mange pluss ved å gjøre det også. SAmtidig merker jeg at jeg så gjerne skulle tilbringt mer tid på å besvare meldinger og annet via facebook og annet. Men jeg må bare skrive og dele på facebook, alt jeg bare kan fremover. Så hold ut med meg 😉
Leander elsker å klemme på søstera si. Han er noe av det skjønneste jeg har møtt ! Full av kjærlighet & omsorg <3
Håper ikke den lille dronninga gjør som igår….Hun nektet å bli i sengen etter kl.02.30 🙂 bare bablet, flirte og ville komme opp. Hun hadde hatt akuttmedisin når hun la seg pga et langt anfall. Og dermed hender det at hun er så uthvilt og klar når hun våkner opp. Så egentlig burde vi vært i seng samtidig med de små. Men det er umulig pga alt som skal gjøres, bloggen som skal skrives og det å få en pause i hodet før leggetid.
Jeg må jo si det er uvant å bare skrive i vei, men for å redde fremtiden så er det verdt å prøve. Bloggen har ligget på flere av listene allerede, takket være dere som leser <3 eller klikker innpå…Jeg har jo igrunn masse jeg vil ta opp, selv fra mitt liv før barna kom til verden. Jeg har mye jeg kan skrive om, men hovedsaklig er det jo Zarah Angelica det skal handle om. Hennes utvikling, systemet, CBD og mye mer….Jeg kommer nok til å lage flere innlegg etterhvert som det er mindre travelt også. Eller når jeg trenger en pause, for jeg elsker faktisk å skrive. Men aller helst når jeg har god tid, ellers blir det ingen flyt i det 🙂
Jeg fikk nylig en melding i fra ei som hadde lagt inn fast trekk til Zarah Angelicas medisinkonto. Det er utrolig hva trygghet slikt gir, og virkelig er det rørende at folk vil hjelpe henne så mye. Vi er evig takknemlige for å ha dere alle sammen !
Jeg fikk også spørsmål fre ei jeg kjenner om vi ville ta familiebilder. Hun kjente en hobby fotograf som hun hadde forhørt seg med. Noe så skjønt gjort <3 Det er faktisk veldig sårt, for det med å ta bilde har jeg tenkt på siden hun ble født. Jeg har sett så mange ta nyfødtbilder, jeg elsker Anne Geddes sine bilder…Jeg var fast bestemt på å få tatt slike bilder med Zarah Angelica, og at vi samtidig fikk tatt av familien….Men det gikk ikke veien, for i hele nyfødt perioden var vi jo på sykehus…..første fem ukene…Og etterpå var det jo et maraton frem og tilbake…. Men nå skal vi altså få dette i gave <3 Vi er så heldige !!!!
# kano
# blogging
# Zarahangelica
#cbd
# Aicardi syndrome
# epilepsi