God morgen lille skatten vår.
I dag har Zarah Angelica vært veldig ivrig, motorisk og ikke minst bablete. Det er så fantastisk å ha dager som dette !!!
Altså de månedene hun har vært syk nå har ført til at mange evner har avtatt. Vi regner jo med ting faller på plass etterhvert som hun nå er bedre, samt får trent mer etterhvert, og ikke minst få et jevnlig inntak av CBD. Det er så ubeskrivelig herlig å se at hun er lykkelig & smilende. Dager som dette blir vi alle mye mer energiske og lykkelige. Det virker inn på hele gjengen at hun har fine dager 🙂
Så i dag fikk Zarah Angelica seg en tur til mormor, hun og min stefar er avlastere. På den måten har vi det mest fleksibelt. Da kan Zarah Angelica komme hjem til dem på fine dager, og ellers kommer mormor hjem til oss. De er den eneste avlastningen vi har, utenom Camilla som hjelper litt hjemme innimellom. Carl Fredriks far bor i Stavanger, han er innom iblant heldigvis – alltid så koselig når han stikker innom. Vi har ikke vært avhengig av avlastning på denne måten med våre friske barn, men virkelig blir man sliten på en annen måte når barna holder det gående 24 timer i døgnet, og de skal observeres på en armlengdes avstand hele tiden. Eller via kamera.
Men barnehage er ikke aktuelt, hun er for svak. Det lave immunforsvaret gjør at en liten infeksjon slår henne helt ut, og forblir ofte i lange tider før hun blir kvitt den. Vi ønsker hun skal få bygget seg mest mulig opp, og få mest mulige år hjemme før hun utsettes for ytre omgivelser i form av smitte og støy. Men de gangene hun er hos mormor og min stefar er hun i hundre <3 Super happy og hviler så godt i sovevognen de ruller frem og tilbake 🙂 Og de er fantastisk flinke ! de er jo ikke akkurat ungdommer lengre, men synes selv at livet dems har blitt veldig rikt etter alt ansvar og hjelp de har tatt del i….
Bevegelsene i dag har vært herlige å observere. Ruller seg fra mage til rygg, innimellom litt rotering. Det lille hun mestrer er så fantastisk STORT å oppleve <3 for de gangene hun er i dårlig form bare ligger hun der, uten matlyst og ingen smil. Så det er natt & dag i forskjell..
Så i dag gikk turen til mormor med henne, og alle vi andre – bortsett fra eldste mann dro i gamlehuset for å rydde/flytte videre. Gamle huset vårt er nabohuset til min mamma & stefar. Mye å gjøre der, vi har jo ikke fått gjort halvparten enda. Dagen vi fikk husnøkkelen til det nye huset ble alle ungene så ivrige og lystne på å flytte at alt gikk for kjapt for seg. Vi hadde liksom ikke forberedt oss hundre prosent, og planen var ikke å flytte der og da på sekundet. Men sånn ble det altså, vi fikk mye gjort i starten – men alt stoppet opp pga sykdom. Så nå er det på ann igjen 🙂 det er helt vilt alt man tar vare på gjennom et liv, nå prøver vi alt vi kan å ikke flytte med oss for mye. Samt kvitte mest mulig til loppemarkedet slik at vi får mest mulig penger inn til behandlingen hennes. Ja det blir virkelig spennende hvilke utfall dette får. Og om det kommer folk ikke minst 🙂 I dag har flere tatt kontakt, så nå blir det enda mer lopper i hus. Virkelig snille folk der ute, det er jo ufattelig også. At vi skal måtte tigge folk etter ting og penger for å hjelpe vår datter med å få behandlingen hun trenger. Men dere skal iallefall vite en ting, at dette skal taes videre. Men vi trenger en liten pause mens vi har loppemarkedet nå, samt at vi får solgt huset. Kanskje vi da har enda mer fighting spirit og overskudd til å ta tak i tingene. Jeg må ærlig innrømme at jeg kjenner jeg ikke klarer mer paralelle oppgaver nå, kjenner det er for lite timer i et døgn til å komme i mål. Hjemme ser huset ut deretter. Men alt er som oftes en overgang, samt ikke minst er mange utfordringer spennende. Jeg får brukt hodet mer enn ellers, og kjenner at mange ideer dukker opp. Vi kan ikke miste håpet om at en løsning er i andre enden en plass. Kan ikke akkurat ta første løsningen mange tipser om, flytte til et annet land. Vi må prøve å kjempe saken til et nivå vi kan leve med…
Etter besøk hos mormor var det rett på gulvet for å strekke på seg å leke litt mer…Hun hadde sovet i over 2 timer der, kosa seg hele tiden mens vi var i gamlehuset. Så fantastisk å høre at hun trives så godt. Det er liksom litt vanskligere å gi slipp på barna når det er så mye som skal passes på rundt dem, men dermed er vi utrolig heldige som har så fantastisk hjelp i min mor og stefar. De tar seg av henne som sitt eget, og de er så skjønne å observere, hvordan de duller med henne å vil henne det beste. Virkelig er vi heldige, uten dem ville jaggu livet vært trist. Håper jeg får sjans å stille like godt opp for dem når de trenger meg i alderdommen <3 Jeg skal iallefall gjøre mitt beste, det å være der for hverandre i kjærlighet, hjelpe hverandre, gi hverandre tjenester eller bare lytte. Det er noe jeg merker meg mye mer nå enn før, hvem som er der. Og hvem man ønsker å tilbringe tiden sammen med. For tiden er kostbar <3 og man skal ikke tilbringe kostbar tid med hvem som helst. Samtidig føler vi at vi har fått så utrolig mange nye familiemedlemmer 🙂 det er Zarah Angelica som tryller, hun får stadig nye fantastiske mennesker til å dukke opp i livet vårt <3 Hun er en MAGISK liten engel den jenta vår 🙂
