Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
Flytende i stillhet, på havet i solen…..
Jeg kjenner roen senker seg bare av å se på bildet, det er deilig. Takk og pris for at man kan finne fred bare ved å visualisere, se på vakre ting, være i Zen
når man har behov for det.
I dag skulle det bli en dag som skulle være veldig effektiv, men som endet med at ingenting ble gjort. Heller mer arbeid, man må til tider se det tragi komiske i tingene for å komme seg igjennom dagen. Jeg har som oftest en tanke om å ta morgen kaffien oppe ved pc`n å skrive dagens innlegg. I dag tok jeg heller koppen sammen med ei venninde. Utrolig koselig med morgenbesøk, og vi pratet i flere timer. Det er et sosialt hjem vi bor i, men det blir mye med de som går i dørene jevnlig for å hjelpe Zarah Angelica. Så det å ha et sånn skikkelig besøk er veldig koselig. I dag var det siste dagen til spes.ped som vi har hatt her siden Zarah Angelica var under 1 år gammel. Jeg fikk kjøpt en avskjeds gave etter morgenbesøket, og det ble en Medinilla Magnifica.
For en fantastisk vakker blomst, den blomstrer en gang i året. Og for meg ble det litt symbolikk, jeg sa vi må iallefall sees hver gang planten blomstrer. Selv om jeg kunne tenkt meg det oftere, så var jo dette jobben hennes. For oss ble hun nesten familie, hun har vært så herlig å ha i hus.
Ja blomsten var like sjelden og vakker som hun er. Et herlig menneske vi kommer til å savne mye. Tårene kom å det var ikke lett å slippe henne.
Vi satser på å se henne igjen snart <3 og ikke minst satser vi på den nye spes.ped blir et like godt “familiemedlem”.
Zarah Angelica er veldig søt når hun er ivrig og leker, dette er ikke fra i dag. Jeg har nemlig vært ganske så sløv og tiltaksløs i dag. Jeg har liksom gått på halv motor, litt sliten. Prøvd å ta meg selv i nakken, pga jeg vet det hjelper. Tankens kraft blir mye benyttet her i huset, jeg vil påstå det holder oss på en stø kurs med riktig fokus. Hadde jeg/vi begynt å gi næring til motgang vi opplever, manglende støtte fra staten, alt det vansklige i livet som står på i ett…Så ville vi for lengst vært i grøfta. Det å trene opp bevisstheten med mentale øvelser, ikke la ytre påvirkninger forstyrre vår indre fred er nøkkelen vår. Uten tvil blir vi frustrert over ting, men vi blir ikke i frustrasjonen. Det er en vesentlig forskjell man kan kjenne på kropp & sjel. Blir man i den frustrerte settingen kommer fort de ødeleggende tankene, pessimismen, sinnet og ødeleggelsene å tar over hele kropp & sjel…Og det er vi som er sjefen her, og vi ønsker oss et lykkelig liv. Vi kan være lykkelig selv uten å oppleve noe spesielt. Vi har det godt i oss selv, og den freden dette gir er noe vi har stort behov for når verden rundt oss stormer som den gjør. Det dukker så ofte opp løsninger, hjelp og ting på veien som fører oss på enda mer spennende veier. Så virkelig er livet blitt meningsfylt på mange nye områder. Vi trenger å leve så harmonisk og lykkelig vi klarer 🙂
Her skravler jeg i vei, jeg benytter denne bloggen som en dagbok. Noe jeg alltid skrev som barn, det hjalp meg mye. Og jeg fikk renset opp i sinnet og fikk en lettelse etter ting var på trykk. Nå føler jeg det som en loggføring itillegg. Det er alltid spennende å loggføre livet til Zarah Angelica, vi fører daglig opp alt som skjer med henne. Alt vi gir henne, alle anfall, hennes gode/dårlige dager, utvikling og innvikling….Veldig bra å ha. Og nå har jeg også denne bloggen (dagboken min) jeg kan se tilbake på. Men den har ingen lås, så den er åpen for alle. Det er rart å tenke på hvor mange tusen som er innom i uken for å lese, det er også en god følelse at så mange engasjerer seg å bryr seg om henne og det vi går igjennom. Dere er en god styrke for oss oppi dette, og vi kunne ikke klart å spre saken vår uten dere. Tenk at jeg t.o.m har fått mail i fra Spania om folk som leser bloggen 🙂 utrolig gøy !
I kveld skulle Carl Fredrik en tur å hilse på søskenbarnet sitt i Haugesund. Alt var klart, jeg hadde lagt Leander, Zarah Angelica hadde akkurat fått medisiner. Jeg gav hun grøt, og så frem til å slappe av så snart hun var i seng. Hahaaa….ja det er her harmonien er god å ha, for i det jeg går for å finne tannkosten hoster hun. Og vips der står spruten med spy en halv meter utav vogna for så å ende over hele henne, og overalt oppi vognen. Oppkast blir det jaggu mye gris og dårlig lukt av, og det skjer så altfor ofte. Så da gikk det lang tid før roen senket seg. Det at hun kaster opp medisiner og ikke har det bra er jo den verste biten, når tanken slår meg: åååhh nei, så kjedelig…nå som jeg skulle — osv osv DA TAR JEG MEG SELV I NAKKEN ! Det er en dårlig måte å komme seg videre på, selvsagt er det kjedelig. Men ferdig med det, og så komme seg videre. Vaske jenta, nye klær, ta av alle trekk på vognen, vaske dem og vognen når hun har pusset tennene og lagt seg….Ja plutselig endet kvelden på en helt annen måte en planlagt også…Livet er uforutsigbart….Vi er heldige som har vann & såpe, hehee 🙂