Kl 10.00 Kom fysioterapeuten, da var morgenstell og medisiner ferdig inntatt. Natta har vært dårlig, mange anfall og oppvåkninger og snuing.
Etter 45 min var Zarah Angelica sliten, ikke aktiv og dårlig kontakt. Etter fysio hadde dratt kom anfallet, og det stanset ikke. Planen var å komme seg raskt igang med dagen å fortsette forberedelser i gamlehuset, men nå blir det forskjøvet. Nå ligger hun å sover, stesolid blir de trette av, ikke minst av stygge anfall.
Zarah Angelica styrer timeplanen, og den kan endres fra time til time. Jajaa, om jeg ikke får stilt ut alle loppene, så kan jeg fulle på med lopper etterhvert som det minker. Kanskje det er like så greit?…
Dagen i går gikk ikke helt etter boka heller, heheee…som om det var meningen – for boka vår har ingen fasit lenger.
En dag om gangen, har jeg tatt meg alldeles vann over hodet , bitt over mer enn jeg klarer å tygge med å arrangere loppemarked til helga?…Aiaiaiiiiiiii…..
Vi kunne aller helst tenke oss å pusse opp hele huset før vi slapp folk inn dørene der, for det skal jo selges, så vil man jo at det skal bli et godt første inntrykk…
Nei de tingene kan vi ikke lenger råde over, det er rett og slett umulig. Og det handler ikke om latskap, men mangel på ressurser og tid. Ikke minst om prioriteringer, at det å pleie Zarah Angelica og ta seg av familie kommer først.
I går hadde vi farfar på besøk, og det er så koselig. Han lekte med barna, Leander og han snekret, sparka fotball i hagen ved gamle huset. Den hagen er bare helt fantastisk, hjertet mitt gråter over å miste den tomten – det var jo aldri planen i det hele tatt. Den stillheten, trærna og sjøutsikten blir sårt å gi slipp på. Hele plassen er så nær sjela, og jeg trives så godt der. Hadde jeg vunnet i lotto skulle jeg kjøpt det til barna, hatt det gamle som kontorbygg å dannet en stiftelse for å hjelpe alle som ikke får dekket behandlingene sine i Norges land…Mange drømmer…. Jeg blir nok nødt å gi slipp denne gangen 🙁
Utsikten fra gamle huset, har ikke fått klippet trærna som stenger litt utsikt…Dette er altså en så herlig plass å bo…..Jeg savner så den freden der <3
Å bo i en endegate, med 1.1 mål tomt, lekehytte i treet, masse plen og mor og stefar + søster som nærmeste nabo… Ikke enkelt i det hele tatt… Men huset var så altfor lite, og sinnasnekkern kunne ikke engang komme å redde oss ….Så da ble det bare sånn !
Min fantastiske blodbøk plantet av bestefar og bestemor <3 Kjærlighets treet mitt som jeg velger å kalle det….En periode banket det t.o.m på vinduet når
greinene strakte helt bort til vinduet 🙂 Før satt å betraktet treet i solen eller sene kvelder på terrassen, det raslet og “pratet” i ett.
Når julen nærmer seg henger Carl Fredrik opp julelys som ser ganske vilt ut… Skulle ønske jeg kunne tatt med meg treet mitt……
Leander var med å malte grunnmur for noen uker siden, kan tro han syns det var gøy. Så kjekt når barna kan få utfolde seg å være med på de praktiske oppgavene gjennom livet…I tidlig alder, mye søl men så kjekt å se mestringen og gleden <3
I loppene fant Leander seg en dukke, Gullis kaller han henne. I dag hadde gullis anfall for hun manglet en del i hjernen. Jeg må jo flire også, han får det med seg og det er tydelig han skjønner hva det går i… For Gullis måtte få litt medisin så hun ble bedre <3
Ønsker alle sammen en flott dag…Ser frem til jeg kan få mer tid til å skrive om mye annet vi opplever om dagen, hjelp vi får m.m Jeg må bare ha litt mer tid.
Nå håper jeg snart min bedre halvdel dukker opp, han jobber i gamle huset nå. Så får jeg overta når han kommer hjem 🙂
Ha en flott dag alle sammen !!
# Barn
#Zarah angelica
# epilepsi