Savner deg kjære søster

Nylig var det minnestund i Kopervik kirke for pårørende av rusmisbrukere og for de som har mistet sine kjære av overdose. Og for de i samfunnet som ønsket å ta del i dette var velkommen, dette angår oss alle i stor grad.

Jeg hadde så lyst å være der, men holdt meg hjemme med alt som må passes på her. Men mine tanker var der hele tiden, jeg hadde nok hulket ganske mye der i kirka. Og itillegg skulle det være levende musikk, jeg vil tro det var en sterk opplevelse å være der. Stolt over at en kveld som dette ble arrangert. Utrolig flott! Sorgen over å ha mistet min kjære søster er veldig stor.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg kjenner jeg savner deg Camilla Renee’, noe så enormt. Du er med meg hele tiden ! Du var min beste venn, vi hadde mange tanker sammen for fremtiden. Det var så godt å være sammen med deg. Du var så rettferdig, åpen og kjærlig. Og du var så utrolig stolt av, og glad i sønnen din. Det var så kjekt å se hvordan livet ditt snudde som du ønsket. Du hadde funnet en mann uten rusproblemer. En som tok seg godt av deg, og du var lykkelig. Men så nærmet julen seg, etter lang tid borte fra rus lot du deg friste. Du tok deg din siste dose julaften etter vi alle var samlet på middag hos mamma.

Jeg våknet på natten. Jeg fikk en uro inni meg, en uro jeg kjente igjen fra barndommen. Følelsen av at noe fælt var i ferd med å skje. Jeg reiste meg opp, gikk bort til vinduet å tittet mot hustaket der dere bodde. Så la jeg meg igjen. Så våknet jeg av at min mor vekket meg, vi hadde presten på døren…Søsteren min var død, 29 år gammel. Alt raste, alt gikk rundt og jeg brølte og kjeftet. Hvorfor måtte du gjøre dette, f… ta deg ! Jeg ble sint på henne, hun hadde jo en sønn og et liv forann seg som hun skulle leve i lykkerus uten rus….Men nei, rusen hadde overtaket å tok hennes liv. Og igjen etterlot hun seg et barn på 5 år og kjæreste som hun skulle etablere seg med..

Merker jeg er ekstra sårbar for det meste nå, for her sitter jeg å tårene vil ikke stoppe. På fanget ligger Zarah Angelica å sover. Med noen epileptiske rykk her og der. Nydelig musikk står på, og min søster er i tankene. Det hadde vært så godt å vokst opp sammen med henne. Delt gleder og sorger med henne <3 hatt henne nær i livet.  Ikke minst hennes sønn som aldri fikk bli skikkelig kjent med henne, det er så smertefullt å savne, samtidig kommer man så i kontakt med følelsene sine som i grunn er ganske vakkert. Det er godt å felle noen tårer iblant. Rense opp å tillate seg å sørge, en viktig del av livet.

Og det at hun var så åpen gjorde at jeg lærte mye oppi alt. Glemmer ikke når jeg kjørte henne på avrusning i Haugesund engang. Da ga hun meg en hel bag med verdisaker, hun ba meg passe på det til hun var ferdig. Ingen er ekte venner i dette miljøet sa hun. Jeg kan ikke stole på noen. Jeg er glad vi kunne være der for hverandre oppi alt hun gikk igjennom. Hun var vakker, hadde flott stil og flere ante ikke hun hadde rusproblemer….hun prøvde å skjule det, hun var flau….

Jeg minnes heldigvis min søster på mange gode måter, selv om jeg har opplevd mer enn hva som er greit.

Jeg hadde troen på henne, at hun ville klare det. Hun fikk jo til så mye, jobbet som baker, tok sikkerhetskurs og hadde mye annet hun utførte med glans. Det er virkelig en konstant uro å vokse opp med rusmisbrukere. Man vil jo tro det beste om alle, men opplevelsen av å gang på gang bli sviktet. Miste tillit og være redd for at de dør i fra oss er grusom. Det preget mye av min barndom/ tenåringsliv å oppleve alt dette. Min mor har vært unik, alltid hjulpet og tatt seg av henne. Hun flyttet inn og ut, og fikk alltid omsorg og kjærligheten. Det var rørende å lese det flotte kortet og brevene Camilla skrev til mamma. Hvor takknemlig hun var for alt.

En gang kom politiet full armerte og vekket meg ved å lyse meg i øynene en natt jeg sov –  jeg ble sjokk skadet, fikk ikke frem en lyd. Jeg var 11 år, de så etter typen hennes. Virkelig galt av politiet, jeg var traumatisert og slet lenge med dette. Det var ikke hennes feil. Men mye ubehageligheter følgte hennes misbruk.

Jeg elsket henne for den hun var, t.o.m hennes venner og jeg levde i håpet om at livet hennes ble bra. Alle de andre jeg ble kjent med i oppveksten gjorde sterke inntrykk også. Den dag i dag er det ikke mange igjen. Jeg kan telle mer en to hender på hvor mange jeg kjenner som er døde pga rus. Mange nære, venner og bekjente. Og jeg får så vondt inni meg av å se den kampen de har hver dag 🙁

Når endelig Camilla var på rett vei, flyttet jeg til Østlandet for å jobbe. Gleden var stor når vi skulle feire dagen hennes 23 desember, men hun kom aldri, vi ante ugler i mosen. Jeg så henne julaften, men så ble hun "borte"……og når jeg var tilbake på Tjøme var en kamerat av meg død av samme grunn, 10 år borte fra rus. Og så  døde han av å la seg friste akkurat som min søster. Det var på denne tiden jeg begynte å studere selvutvikling og utforske nye aspekter ved livet.

Det er virkelig sjokkerende hvor fort livet kan snu….

Livet er skjørt, og det kjenner jeg mye på nå som jeg har et alvorlig sykt barn. Virkelig ønsker jeg å omfavne livet og mennesker som er på samme frekvens… man har for lite tid til å kaste det bort på tull….Opp å leva så Lothepus seie 🙂

Jeg kjenner Camillas nærvær jevnlig. Hun er mer med meg nå enn noensinne. Og den kraften og kjærlighet hun sprer hjelper oss mye. For virkelig er det gode hjelpere rundt oss fra alle kanter 🙂

Ta vare på hverandre alle sammen <3 når jeg ikke lenger har et så travelt liv skal jeg virkelig jobbe for å hjelpe mennesker der ute !

# verdens overdosedag
#sorg
#rusproblematikken
#overdose

(1.5t)