Flere ble skremt….

Folk ble skremt….
Det gjør meg vondt at så mange ble skremt av overskriften i forrige innlegg, men det var jo døden det handlet om – så for meg ble det en naturlig overskrift. Det ser ut for at folk skjønner at det er tilfelle at reisen til åndeverden, eller sommerland som det også kalles,  kan komme å hente Zarah Angelica før andre.
Og dette er nok noe flere forbandt med overskriften. Og jeg beklager om jeg skremte dere <3 

Jeg sov litt frempå i dag, pga Zarah Angelica hadde en strevsom natt. På telefonen hadde jeg en sms fra en god venninde, hun ble skremt av overskriften på innlegget. Da fikk jeg selv en støkk, å bestemte meg for å kjapt skrive et nytt innlegg. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Døden er en naturlig ting vi har i bakhodet her i huset, for ting blir fort bli alvorlige. Vi har jo opplevd mange ubehageligheter på denne reisen allerede. Hvor ting har vært svært kritisk, vi vet det kan skje uforutsette ting når som helst. Vi går ikke å venter, eller prater om at det kan skje. Men det ligger der, for vi har måttet tatt den praten med de eldste barna at sykdommen hennes er såpass alvorlig at det kan skje. Og de tar det bra. Samt vi fokuserer på livet <3 Tankens kraft og positive manifisteringer er veldig viktig oppi vanskelige prøvelser i livet….
Jeg har endelig skjønt dette med å LEVE I NUET <3

Man blir hardhudet, man blir immun mot visse redsler man hadde før. Man kommer tettere på bådet livet og døden vil jeg påstå. Vi lever mer nå enn vi gjorde før faktisk,  men vi har måttet gi slipp på mye av vårt tidligere liv alle sammen. Jeg føler vi på en måte har vært igjennom en dødsprosess selv med å gi slipp på livet vi hadde. Mange sier man skal leve mest mulig likt det man gjorde før, det synes jeg for min del blir vanskelig. Det blir som om man nekter å gi slipp på livet man hadde, med å gi slipp mener jeg at det sikkert er enklere å godta endringene om man skjønner at man ikke kan leve som før. Det er vel heller ikke meningen, vi mennesker er jo i konstant endring. Og med endringer skjer utvikling på mange nivåer. Og det er spennende å ta del i nye epoker, samtidig savner man mye av det man hadde. Men sånn er det jo med mye her i livet. Jeg lever enda på gode minner fra sydenturen jeg og min kjære hadde i 2008. Hehee…Håper vi får oppleve en slik igjen engang.  Alt handler liksom om å finne den riktige balansen. Og tilvenne seg det nye livet, ikke stresse over alt man i dag ikke kan gjøre, får gjort eller har muligheten til. Vi får gjøre det beste utav det, vi skal igjennom mange “dødsfall” i oss selv gjennom livet, men disse gir rom for nytt liv, nye utfordringer og utvikling som fører oss til en plass som har en stor mening <3  Å tolke disse endringene og prosessene man går igjennom i livet er det ikke alle som reflekterer over, mange mennesker der ute går rundt i halv svima som om de ikke kan forme sin egen vei….mister kreativiteten i livet, den vakre essensen som er i alle små ting, de føler ikke lenger solnedganger inni hjertet og har liksom sluknet lyset i seg selv altfor tidlig. Da kommer fort døden snikende i tankene som en ting som skremmer istedenfor å se det vakre i det….

Sånn, nå var det nok filosofi…..Over til epilepsi, som er så mye mer enn bare anfall. Hvis man spør noen om de vet hva epilepsi er, så svarer de ivrig å nikker. Epilepsi er Anfall. Det er jo så MYE mer enn dette. Ufattelig omfattende og trist lidelse. LIDELSE vil jeg kalle det, ufattelig hva disse menneskene går igjennom. Å våkne mange ganger på nettene, i dyp søvn av kramper. Den konstante uroen i kropp & sjel. Hvordan hjernen konstant gnistrer å forstyrrer .

Personer med epilepsi har en risiko for tidlig død som er 2-3 ganger høyere enn i normalbefolkningen. Dette skyldes både den tilgrunnliggende hjernelidelse og selve anfallene. Plutselig og uventet død er noe som skjer. Vi omfavner livet, prøver å nyte hver dag uansett hvor kaotisk den ender opp med å bli. Lever man ikke her og nå, så er man allerede død vil jeg si. Det er artig hvor fleksibel man blir, og hvor lite av planene som går som planlagt…I dag skulle jeg bare skrive et lite innlegg på morgenen, da fikk hun et anfall og det endet med akuttmedisin – jeg hoppet fra pcn og over til henne. Hun satt ved min side å lekte med leken sin i vognen. Og svooosjjj så endret alt seg, og flere planer i dag har blitt utsatt. Sånn er det bare, og vi kan ikke gjøre noe med det. Vi må godta det, å nyte livet så godt vi kan. Alt handler om oss selv, vårt fokus, våre tanker og ambisjoner <3 vi kan forme livet akkurakt som vi ønsker å ha det. Vi prøver å overleve dette med å leve lykkeligst mulig <3

Mens jeg satt her ringte min  kjære som var på Biltema for å hente noen esker, han lurte på om jeg trengte noe. Jeg trenger en sorterings maskin for klær og ting. De har bålpanne her svarer han 😛   hehee…Jajaaa, humor er også en enormt viktig del av det livet vi lever <3

Så her ligger altså skatten vår i dette øyeblikk å hviler ut….I herlige sengesett vi fikk av noen i går, og lys og spilledåse som hun også har fått i fra lopper vi har fått. Det har vært så koselig av flere som har sagt at vi må bare ta det vi har behov for. Det har vært mye som har komt godt med. Og når det gjelder leker og annet så er dette helt fantastisk. For det er så vanskelig å vite hva hun liker, og da får vi sjansen å teste ut forskjellig. Hun er jo fremdeles glad i babyleker. Både denne spilledåsen og lyset var fantastisk kjekt <3 <3 <3 Tusen takk alle sammen !!!

# CBD
# Trenger sponsorer
# Zarah Angelica
# Døden
# Aicardi Syndrome
# westsyndrome
# Epilepsi